17. MAI --- Ja! Vi Elsker Dette Landet
Kjelde:
http://www.dagsdato.no
17. mai er grunnlovsdagen, men først og
fremst er det barnas dag, slik Henrik Wergeland mente at det burde være alt
i 1830-årene. I dag er barnetogene det viktigste. «Borgertogene» får stadig
mindre betydning som markering av grunnlovsdagen. |
||
1814 Grunnloven var utformet 16. mai. På grunnlovsdagen underskrev Riksforsamlingen på Eidsvoll grunnloven samtidig med at den bad den danske prins Christian Frederik bli konge i det selvstendige Norge. Det ble straks klart at stormaktene bare ville godta union med Sverige, ikke norsk selvstendighet, som del av fredsavtalen etter napoleonskrigene. Derfor passet det svenskene dårlig at Riksforsamlingen hadde vedtatt i Norges Riges Grundlov §1: «Kongeriket Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig-monarkisk.». Ordet «selvstændigt» ble tilføyd av Stortinget 4. november 1814 samt tillegget «forenet med Sverige under een Konge». Novembergrunnloven ble godtatt av svenskene. Christian Frederik overlot da tronen til svenskenes Karl 13 og forlot landet, men ble dansk konge som Christian 8 i 1839. Riksforsamlingen ble oppløst 20. mai. Nicolai Wergeland skildrer det slik: «Enhver gav sin venstre Sidemand høire og høire Sidemand venstre Haand, og i denne Stilling raabte vi 'Enige og troe, indtil Dovre falder!'» TIDEN FRAM TIL 1905 1819 Selskapet for Norges Vel utlyste en
konkurranse om en norsk nasjonalsang. Henrik Hans Bjerregaard vant med
sangen «Sønner av Norge», som ble brukt uoffisielt fram til 1864. 1844 Unionsflagget ble innført av
Oscar 1. Både det norske og svenske flagget fikk et unionsmerke i svenske og
norske farger i øverste felt ved stangen. På folkemunne ble unionsmerket
kalt «sildesalaten». Unionsflagget ble brukt til 1889. Det ble en fanesak
for Venstre å få fjernet unionsmerket fra flagget. 1905-1945 1905 Russeluer ble brukt første gang
etter forbilde av luer brukt av tyske studenter som hadde besøkt Kristiania
året før. Enda en konflikt med svenskene (konsulatsaken) hadde skapt
motsetninger som førte til
unionsoppløsningen 7. juni. En folkeavstemning avgjorde at Norge
fortsatt skulle være kongedømme, og 27. november ble
Haakon 7
tatt i ed som Norges nye konge. |