8. MAI - FRIGJØRINGSDAG 1945 |
||
8. mai er dagen i 1945 da Tyskland kapitulerte og den 2.
verdenskrig var slutt i Europa. Britene kaller den V-E Day (Victory in
Europe) for å skille dagen fra V-J Day (Victory in Japan), som er 14.
august. Det var nemlig først da at 2. verdenskrig endelig var over. |
||
 Etter Hitlers selvmord 30. april 1945 overtok flåtesjefen Karl Dönitz den militære kommandoen og beordret overgivelse på alle fronter fra 2. mai av. Alt 4. mai kapitulerte de tyske styrkene i Danmark, Nederland og i de nord-vestlige delene av Tyskland. |
||
|
Formell kapitulasjon 7. mai fulgte den formelle undertegningen av den tyske kapitulasjonen kl 2.41 i de alliertes hovedkvarter i Reims i Frankrike, der sjefen for de allierte styrkene, den amerikanske generalen Dwight D. Eisenhower, holdt til. Først dagen etter ble kapitulasjonen formelt bekreftet i alle land i Europa. Derfor regnes 8. mai som frigjøringsdagen. |
||
|
Krigsslutt i Norge Sent om kvelden 7. mai fikk general Franz Böhme ordre om å overgi seg med sine styrker i Norge. Han fulgte ordren. I NRKs dagsnyttsending kl 22.00 samme kveld fikk folk over hele landet bekreftet at den tyske okkupasjonen var slutt. |
||
|
Formell overgivelse Om ettermiddagen 8. mai landet britiske og amerikanske militære med to sjøfly ved Fornebu. En alliert militærdelegasjon mottok tyskernes formelle overgivelse kl 23.30 på Lillehammer, dit tyskerne hadde flyttet det militære hovedkvarteret sitt. Da hadde folk hele dagen feiret frigjøringen i gatene. |
||
|
Rolige tyskere Regjeringen i London gav Hjemmefronten i oppgave å opprettholde ro og orden. Man fryktet hva de 351.000 mann sterke tyske troppene kunne finne på. Men alt gikk rolig for seg. Noen naziledere begikk selvmord, og resten overgav seg frivillig. Kronprins Olav Et av frigjøringsvårens mest berømte bilder ble tatt 11. mai, da den tyske kommandanten på Akershus overleverte festningen til Milorg-mannen Terje Rollem. 13. mai kom kronprins Olav til Oslo med den britiske krysseren «Devonshire» og ble feiret da han kjørte gjennom gatene i åpen bil. Regjeringen vendte hjem 31. mai til en maktkamp som Einar Gerhardsen vant. 7. juni Resten av kongefamilien kom tilbake under stor festivitas 7. juni, samme dag som de forlot landet i 1940. 7. juni ble også de alliertes militærstyre i Norge formelt avviklet. De falne Norske krigsdødsfall er beregnet til 10.262. Tapstallene på verdensbasis er høyst usikre, men det blir antatt at ca. 55 millioner mennesker mistet livet. Bare i Sovjetunionen omkom ca. 20 millioner mennesker, i Tyskland 6-7 millioner. Landssvikoppgjøret 25 nordmenn (med Vidkun Quisling i spissen) og 12 tyskere ble henrettet etter at de fikk dødsdom. Ytterligere 92.000 ble etterforsket. Bare ca. 46.000 fikk dom eller forelegg, hovedsakelig medlemmer av vårt hjemlige naziparti, Nasjonal Samling (NS). |
Kjelde: http://www.dagsdato.no
 |
 |
| Verdensfjern «fører» |
Quisling tilbakte sine siste timer i frihet i førerboligen Gimle på Bygdøy,
omgitt av noen av sine ministre. Stemningen var dyster.
Quisling hadde avslått et tilbud fra Reichskommisar Josef Terboven (som
valgte å sprenge seg selv i bunkeren på Skaugum) om å flykte i et fly.
Quisling tenkte ikke på kamp eller flukt, men på en slags ærefull
tilbaketreden. Han prøvde å kontakte Hjemmefronten for å gjøre en avtale om
dette.
Hans manglende virkelighetssans ble åpenbar. Han syslet med tanken om å bli
sokneprest i Fyresdal etter krigen, som sin far.
Hjemmefronten krevde at Quisling selv og hans ministre skulle melde seg for
politiet som kriminelle. Quisling ble rasende, men hadde ikke noe valg.
Litt før kl 7 om morgenen 9. mai meldte han og de øvrige seg på Møllergata
19, den gang hovedpolitistasjon i Oslo.
Rettssaken mot Quisling begynte 20. august 1945 i Logens store sal i Oslo.
Både Quisling og hans forsvarer la vekt på at han hadde handlet til beste
for landet.
Lagmannsretten så det hele selvsagt på en annen måte og dømte Quisling til
døden for landsforræderi (landssvik). Dommen ble bekreftet av Høyesterett.
24. oktober 1945 ble Quisling henrettet ved skyting på Akershus festning.