29. SEPTEMBER - MIKKELSMESSE

29. september feiret man Mikkelsmesse eller Mikeli til minne om erkeengelen Mikael (latin Michaeli archangeli).
Man tror det egentlig var en hedensk høstfest som ble gitt et kirkelig innhold.
Etter hvert mistet dagen sin betydning og ble avskaffet i Norge.

Merkedag
Nå skulle all avling være i hus, buskapen hentet fra setrene og
sauene samlet og ført ned fra fjellet.
Mange steder kunne den første snøen komme på denne tiden.

Mikael er en av de tre erkeenglene. De to andre er Gabriel og Rafael.
De blir nå feiret sammen 29. september i den katolsk kirke, men opprinnelig hadde Mikael dagen for seg selv.

Lederengel
Mikael var leder (over-engelen) for de av englene som var trofaste mot Gud.
Han ledet dem i den seier-rike kampen mot Satan, som også hadde
sine egne engler.

Djevleutdriving
Johannes åpenbaring (12, 7-9) forteller hvordan Mikael og hans engler
kastet djevelen i form av en ildrød drage med syv hoder og ti horn ut av
himmelen.
Av denne grunn ble Mikael beskytter av kristne i alminnelighet og av
soldater i særdeleshet. Han førte også sjelene til paradis.

Åpenbaring
Ifølge legenden viste Mikael seg 29. september 590 over Hadrians
mausoleum (Castel Sant' Angelo) i Roma under en pest.
Fest-dagen ble innført under konsilet i Mainz 813.


Innhøsting
Over hele den katolske verden har Mikkelsmesse vært knyttet til
innhøstingsfestene.
Også i vårt land var dette tidligere en viktig fest- og merkedag.
Man tror at festen for Mikael overtok etter germanernes hedenske Odin-kult.

Opphevet
Etter hvert mistet høstfesten sin betydning, og i 1771 ble dagen
opphevet som helligdag hos oss.
Likevel ble den feiret lenge etterpå som halv helligdag i mange bygder.



Primstaven
Primstavmerket er lur (trompet eller basun for å oppvekke de
døde på den ytterste dag) eller vekt (for å veie sjelene).
Vekten ble også tatt som tegn på at det nå var markedstid.